Skigard som gir landskapet karakter og ro

En skigard er mer enn et gjerde. Mange ser på den som et stykke kulturhistorie som fortsatt lever i norsk natur. Skigarden rammer inn tun, hytter og beitemark på en rolig og naturlig måte. Den skaper orden uten å stenge omverdenen ute, og gir samtidig god beskyttelse for både folk og dyr.

Skigarden bygges av trestaurer som står skrått og bindes sammen med vidjer, ståltråd eller einer. Resultatet blir et luftig, men robust gjerde som tåler vær og vind, og som eldes på en vakker måte. Mange velger skigard fordi den gjør uteområdet mer harmonisk, samtidig som den tar hensyn til naturen rundt.

Hva er en skigard, og hvorfor brukes den?

En tradisjonell skigard består av runde eller kløyvde stokker lagt i kryss mellom skråstilte staur. Skigarden ble brukt i generasjoner som gjerde rundt beiteområder, tun og åkrer. Den skulle holde dyr inne eller ute, men også markere grenser på en ryddig og varig måte.

I dag velger folk skigard av flere grunner:

– Estetikk: Skigarden glir naturlig inn i både kulturlandskap og vill natur. Den passer like godt ved gamle tømmerhus som ved nyere hytter og boliger.
– Miljøhensyn: Gjerdene bygges ofte av lokal furu eller gran, gjerne kjerneved som har lang levetid. Uten trykkimpregnering og plast blir dette et mer miljøvennlig valg.
– Holdbarhet: Riktig bygget og plassert kan en skigard stå stødig i mange år. Den tåler snø, regn, sol og vind, og krever lite vedlikehold sammenlignet med mange andre gjerdetyper.
– Fleksibilitet: Skigard kan følge terrenget på en smidig måte. Den kan legges gjennom skog, langs skråninger og rundt steiner uten store inngrep.

For mange gir skigarden også en følelse av tilhørighet. Den knytter sammen gammelt håndverk og moderne bruk. Et tun med skigard får et preg som mange forbinder med ro, trygghet og tradisjon.

Tradisjonelt håndverk og moderne løsninger

Opprinnelig ble skigarder bundet sammen med vidjer, ofte bjørk eller einer. Dette er tynne, bøyevillige kvister som ble tvunnet rundt staur og slindrer. Denne måten å bygge på krever tid og trening, men gir et svært autentisk uttrykk. Mange setter pris på denne formen for håndverk, både for utseendet og for historien som følger med.

I dag brukes også skigard med ståltråd. Her tar man vare på formen og uttrykket fra den tradisjonelle skigarden, men bytter ut vidjene med galvanisert ståltråd. Denne varianten gir flere fordeler:

– Mer effektiv montering
– Stabil konstruksjon som holder seg godt over tid
– Mindre følsom for råte og slitasje i bindingspunktene

For den som ønsker å bygge selv, finnes det virke til selvbygging og ferdige seksjoner. Seksjoner kan være et godt valg når arbeidet skal gå raskere, eller når gjerdebyggingen må tilpasses en stram tidsplan. Da får man ferdige deler som enkelt monteres på stedet, men med samme visuelle uttrykk som håndbygde skigarder.

En annen variant er skigard med einersveig. Einer er seig, slitesterk og naturlig motstandsdyktig mot råte. Einersveiger gir et rustikt og sterkt bånd som holder gjerdeelementene godt sammen, og gir samtidig en tydelig visuell signatur. Denne løsningen passer for dem som vil tett opp mot den tradisjonelle måten å bygge på, men som også ønsker ekstra styrke og varighet.

Plassering, bruk og valg av leverandør

En skigard kan brukes på mange måter i et moderne uteområde. Den kan omkranse tunet, beskytte hage og grønnsaksbed, ramme inn en gårdsplass eller lede besøkende trygt inn mot inngangspartiet. Rundt hytter og fritidsboliger brukes skigard ofte for å markere tomtegrenser uten å bryte med naturen eller utsikten.

Noen typiske bruksområder er:

– Rundt hyttefelt, der man ønsker en enhetlig og naturtilpasset gjerdeløsning
– Langs gamle driftsveger og stier, for å ta vare på kulturhistorien
– Som innramming rundt gårder som vil styrke sitt tradisjonelle preg
– I boligområder der eierne ønsker et gjerde som skiller seg ut fra standard plankegjerder

God planlegging før montering gir et bedre sluttresultat. Viktige punkter å vurdere er:

– Høyde på gjerdet i forhold til formål, for eksempel dyrehold
– Linjeføring: Skal gjerde følge terrenget naturlig, eller markere rette akser i hagen?
– Behov for porter og portstolper for innkjørsel, gangvei eller traktoradkomst

Valg av leverandør har også mye å si. Erfaring med tradisjonelt kulturhåndverk gir ofte gjerder som både står lenger og ser bedre ut. Gode fagfolk vet hvordan trevirke skal velges, tørkes og tilpasses klima og grunnforhold. De kan også gi råd om hvor tett staurene bør stå, hvilken type binding som passer best og hvordan porter bør bygges for å tåle slitasje.

For dem som ønsker kvalitet, lang levetid og et uttrykk som kler norsk natur, vil en faglig sterk aktør være et trygt valg. Norsk Skigard AS er et eksempel på en bedrift som har spesialisert seg på slike løsninger. Den som vil lære mer eller se hvordan ulike typer skigard tar seg ut i praksis, kan finne inspirasjon og informasjon hos skigard.no.