Familieterapi når familien trenger støtte for å finne tilbake til hverandre

Når hverdagen stopper opp i konflikter, misforståelser eller stillhet, kan det gå hardt utover både voksne og barn. Mange familier opplever perioder hvor kommunikasjonen låser seg, og små uenigheter blir til store krangler. I slike faser kan familieterapi være en trygg ramme som hjelper alle parter til å forstå hverandre bedre, roe ned følelsene og bygge nye måter å være sammen på.

Familieterapi handler ikke om å finne en syndebukk, men om å se på samspillet i familien. I stedet for å spørre hvem har skylden?, spør terapeuten heller: Hva er det som skjer mellom dere og hvordan kan vi gjøre det tryggere og bedre?

Denne tilnærmingen gir rom for både sårbarhet, ansvar og håp.

Hva familieterapi er og når det kan være nyttig

Familieterapi er en form for samtalebehandling der to eller flere familiemedlemmer deltar samtidig. Målet er å styrke relasjonene, bedre kommunikasjonen og gi familien flere verktøy til å håndtere utfordringer sammen.

En kort og presis beskrivelse kan være:
Familieterapi er strukturerte samtaler der familien sammen med en terapeut utforsker samspillet mellom dem, med mål om bedre kommunikasjon, mer forståelse og mindre konflikt.

Familieterapi kan være aktuelt i mange ulike situasjoner, for eksempel:

– Ved gjentatte konflikter hjemme
– Når foreldre og ungdom ikke når inn til hverandre
– Ved samlivsbrudd eller vanskelige bruddprosesser
– Når noen i familien strever med angst, depresjon eller sorg
– Ved sykdom, funksjonsnedsettelse eller langvarig smerte i familien
– Ved lojalitetskonflikter i bonusfamilier
– Når tidligere hendelser (som overgrep eller vold) preger hverdagen

En viktig del av familieterapi er anerkjennelse av alles opplevelse. Flere kan ha helt ulike minner og følelser knyttet til den samme hendelsen. Terapeuten hjelper familien å tåle disse forskjellene, uten å presse fram én riktig versjon av sannheten.

I mange familier bærer én person ofte det synlige ubehaget. For eksempel ungdommen som blir problemet med sinne, stillhet eller skolevegring. I familieterapi retter man blikket mot hele systemet, ikke bare enkeltpersonen. Hvordan blir ungdommen påvirket av stemningen hjemme? Hvilke forventninger ligger under overflaten? Hva blir aldri sagt høyt?

Slike spørsmål åpner for nye perspektiver og kan dempe skyldfølelse både hos foreldre og barn.

Slik kan en familieterapeut jobbe i praksis

En familieterapeut tilbyr først og fremst et trygt rom. Mange familier er urolige før første time. De er redde for å bli dømt, for at konfliktene skal blusse enda mer opp, eller for å henge ut noen de er glade i. En erfaren terapeut møter dette med ro, tydelige rammer og varme.

En typisk prosess kan inneholde:

– Kartlegging av situasjonen: Terapeuten spør hvordan alle har det, hva som er vanskelig, og hva familien håper å få ut av samtalene.
– Tydelige avtaler: Man blir enig om praktiske rammer, respektfulle samtaleregler og hva som ikke skal deles videre.
– Utforsking av mønstre: Terapeuten hjelper familien å legge merke til gjentatte situasjoner. Når går det galt? Hvem trekker seg unna? Hvem blir sint? Hvem prøver å megle?
– Nye måter å snakke på: Familien øver på å uttrykke behov og følelser uten å angripe, for eksempel ved å bruke jeg-budskap i stedet for beskyldninger.
– Styrking av ressurser: Terapeuten legger vekt på det som fungerer. Når er det rolig hjemme? Hva gjør dere annerledes da? Hvor har dere vist mot, omsorg eller fleksibilitet før?

Mange terapeuter har bakgrunn fra psykisk helsearbeid og lang erfaring fra arbeid med livskriser, depresjon, angst, sorg, tap og kronisk sykdom. Denne erfaringen kan være avgjørende når familiemedlemmer bærer hver sin tunge historie, men likevel må få hverdagen til å fungere sammen.

Noen ganger vil terapeuten også foreslå kombinasjon av individuelle samtaler og familiesamtaler. Det kan gi rom til å bearbeide personlige temaer, samtidig som familien jobber med samspillet. Særlig der det finnes traumer, overgrep eller sterk skam, kan dette være viktig.

Hvordan familieterapi kan gi ny håp og mindre skam

Mange som søker hjelp, bærer på en følelse av å ha mislyktes som foreldre, partner eller familiemedlem. De tenker: Andre får det til. Hvorfor klarer ikke vi dette? Slike tanker gir både skam og ensomhet.

Familieterapi kan bidra til å redusere denne skammen på flere måter:

– Normalisering: Terapeuten formidler at konflikter og strev i nære relasjoner er vanlig, spesielt i belastende livsfaser.
– Språk for følelser: Når mennesker får ord for det som foregår på innsiden, blir reaksjonene mer forståelige både for dem selv og de andre.
– Felles ansvar: Fokus flyttes fra hvem er problemet til hvordan påvirker vi hverandre, og hva kan vi gjøre annerledes sammen.
– Mestring og kunnskap: Familien får konkrete verktøy til å håndtere sterke følelser, sette grenser og ta hensyn til både seg selv og andre.

Et viktig poeng er at små endringer ofte kan gi stor effekt. Når én person klarer å stoppe opp før en krangel, eller klarer å uttrykke seg litt roligere enn før, endrer det hele dynamikken. Familieterapi handler derfor ikke alltid om store, dramatiske vendepunkter, men om en serie små justeringer som til sammen skaper mer rom for trygghet og varme.

For mange er det avgjørende at terapeuten møter dem uten å være dømmende, og med en tro på at endring faktisk er mulig uansett hvor fastlåst situasjonen oppleves. Dette gir en opplevelse av håp: Familien er ikke ødelagt, men trenger støtte, struktur og nye erfaringer sammen.

Når en familie vurderer å søke hjelp, er det ofte fordi de allerede har forsøkt mye på egen hånd. Å kontakte en profesjonell kan oppleves sårbart, men kan også være et modig første skritt mot mer ro, tydelighet og gjensidig forståelse i hverdagen.

For familier som ønsker samtaler preget av tilstedeværelse, ro, mestring og solid faglig forankring innen psykisk helsearbeid, kan det være nyttig å se nærmere på tilbudet hos Myrdun samtaler, mestring og kunnskap på domenet myrdun-samtaler-mestring-og-kunnskap.com.